Agility

Jeg har alltid syns at Agility ser utrolig morsomt ut. Både hund og menneske får trimmet hjerne og kropp, samt at det ser ut som en flott måte å arbeide med hunden på. Derfor navigerte jeg litt rundt på diverse Agilitysider, og fant ut at det var jo en hundeklubb "rett i nærheten" som kjørte nybegynnerkurs! Hurra!! 
Så vi dro avsted, jeg og hunden, til tjukkeste Trandumskauen, glatt, kaldt og mørkt.. Men vi fant frem og ble tatt hjertelig imot. Med på kurset er 9 ekvipasjer: 2 Shetland Sheepdog, 1 dverschnauzer, 1 blændings (Border Collie++) 1 Alaskan Malamute, 1 elghund, 1 aussie, 1 kooiker og oss!

Første kurskveld gikk vi igjennom litt teori, og 6 hinder. Ting jeg trodde skulle være enkle var vanskelig. Høydehopp var vanskelig... Men det er jo jeg som gjør feil hele tiden!!! Marula hopper jo over HØYE hinder i skauen rett som det er, men det skulle vise seg at vi måtte bruke litt tid på hoppet. Neste hinder var altså tunnel, og den var lett som en sviske!! Litt skummelt når "damen" (les: instruktør) skulle holde igjen Marula for at jeg skulle lokke henne frem ,men ellers gikk det kjempebra. Slalåm var supermorsomt når jeg fikk forklart hvordan jeg skulle lære Marula hvordan hun skulle gjøre.
Så tok vi en pause, og jeg skal si deg det var ei frøken som hoppet kjapt inn i bilen. Med -10°c er det en utfordring å motivere en RR, det fikk jeg virkelig erfare etter pausen. Marula var trøtt og sliten, og jeg er sikker på hun tenkte sitt da jeg igjen ville ha henne ut av bilen! Men, vi gikk på med friskt mot og skulle forsere bommen. "Dette blir vanskelig" tenkte jeg igjen, men neida! Feil igjen. Marula løp over som om hun ikke skulle gjort annet, og stoppet fint på "feltet". Lengdehopp var bare morsomt, der fløy vi bokstavelig talt over begge to! Hjulet var litt vanskelig til å begynne med, men etter litt rettleding fra instruktør, kom vi oss igjennom der også.
Klokka ble 22.30 før vi var hjemme, og jeg veit ikke hvem som var mest sliten jeg... Marula eller moder'n ;O)
(Tok på meg Mortens sko i 2 str for stort for å være sikker på å holde varmen - jada, jeg beholdt varmen, men reiv det jeg kunne av hinder..)

9/3-06: Og vi er tilbake etter nok en kveld med agility, Marula startet å pipe idet vi svingte inn til plassen det trenes på - tydelig at hun liker seg like godt som meg.. I dag har vi forsert 3 nye hinder, og i tillegg repeterte vi alle hinder fra forrige gang. 
Møne var ingen sak etter vi hadde forsert bommen - gikk ut på samme prinsippet. Det endte med at Marula fòr over i full, full fart og syns det var supermoro! Pølsa skulle vise seg å bli litt verre. Marula liker ikke instruktøren noe særlig - vil ikke ha noe med fremmede å gjøre (sånn har hun alltid vært, kan ikke bry seg mindre om ukjente mennesker) - og vi var avhengig av hjelp når dette hinderet skulle læres. Når jeg fant ut at det beste var å be henne om å sitte og bli' - funka det mye bedre. Da slapp hun jo instruktøren ;O)! Det dukka imidlertid opp et lite problem etter noen repetisjoner - Marula kikket over pølsa og så meg der... Jeg prøvde så godt jeg kunne å søke blikket hennes ned, men søren ikke lett når det er en bunn i pølsa liksom... Kommer meg ikke ned i bakken.. Men, så fort hun skjønte hva som skulle skje, og hva jeg ønsket av henne - funka dette her også veldig bra. Neste hinder var vippa. Jeg var helt sikker på at dette kom til å bli det skumleste hinderet - men nei da! Hun pilte opp, instruktør holdt igjen i bak kant så den ikke skulle smelle ned, og Skrulla fòr videre! Etter 3 repetisjoner lot vi det smelle litt, og Marula syns det var helt greit.

Det jeg opplever mer og mer er at jeg har et stk RR som er SVÆRT signalsterk. Hun reagerer med vegring og nesten underkastelse så fort jeg blir litt utålmodig og irritert i stemmen ELLER med kroppen. Hvis jeg trekker pusten og slår litt oppgitt med armene, ja da detter hun helt ut. Så jeg er HELT avhengig av å ikke vise oppgitthet eller irritasjon, for "da vil vi ikke gjøre noe mer". Helt greit da, det er jeg som gjør feil og viser feil, skjønner Marula godt når hun detter ut pga meg og mine fakter ;O)

23/3-06: Etter et opphold på 14 dager (grunnet instruktørs tilstedeværelse på stevne), har vi igjen vært på Agility. Gutta ble med oss denne gangen, og det skulle vise seg å være et sjakktrekk! Marula elsker Morten (eldstemann på 12), og med Morten i andre enden - eller til å holde igjen på begynnelsen av et hinder, gikk ALT kjempebra! Alle hindre ble gjennomgått - pause - kombinasjon på 3 hindre ble gjennomgått - pause - og til slutt gikk vi en bane på 9 hindre.
Jeg gjentar meg selv - så lenge jeg holder fokus på kroppspråket mitt så fungerer Skrulla så bra - blir jeg oppgitt fordi JEG gjør en feil og sukker/stønner/uffer - da vil ikke vi mer! Som oppdretter sier: "Talk to the hand"!! Det er hva han erfarte med Marula når han trente lydighet med hunden ;O)

Her er noen bilder - veldig dårlige resultater - fryktelig støvete hall:

30/3-6: Og siste kurskveld - dessverre! Marula høres ut som en sel i det vi svinger inn på plassen, dette er moro!! Gleder seg masse til å komme ut for å trene! Denne gangen gikk vi 2 baner - en lang (12 hinder) med både høyre- og venstrehåndsføring, og en kortere (9 hinder) med kun venstrehåndsføring. Det gikk kjempefint, med vegring fra Marula når jeg gjør feil ( ;O) ). Vi har meldt oss inn i NOHK og fortsetter med agility fremover - dette er bare moro!!